Ja, nå er det altså dagen etter dagen... Nå blir det to år til neste gang jeg feirer 17.mai på norsk jord. Til alle dere som var med vil jeg bare si tusen takk - jeg storkoste meg!
Grunnen til at jeg har laget denne blogg-siden nå, er at jeg i August skal flytte til USA, og kommer til å savne alle dere her hjemme noe så sinnsykt... Og for at dere ikke skal glemme meg, så kommer jeg her til å fortelle litt om dagene mine, hva jeg driver med, hvordan jeg har det, litt om folka jeg møter, om landet osv.. Alt for at dere skal ha en viss anelse om hvor mye jeg savner dere og hvor mye jeg gleder meg til å komme hjem til dere igjen - selv om jeg har det fantastisk der jeg er!
I går var vi altså i Oslo og tok bilder av kongen, spiste deilig taco og var på konsert. Selv om mye av tiden ble brukt til å finne hverandre, rette opp i misforståelser og å bryte seg gjennom kraftige folkemengder, koste jeg meg enormt fordi jeg var med folk jeg er så utrolig glad i. Når 1000 barn kom løpende bort til Hogne og Mujtaba for å spørre om russekort, og de sa at får å få russekort måtte de gi Henriette en klem, og barna svarte: "Aldri i livet!"... Når jeg og Ole sang Nasjonalsangen for å få penger, og ikke fikk et rødt øre... Når jeg og Betina prøvde å danse Salsa på konserti Kubaparken uten å få det til i det hele tatt... Når Marlén sender melding i pausen fra jobben...Når Christine kaller meg kanarifugl... Når Lene kommer og hilser på oss... Når mamma sender melding... Når jeg løper rundt i Oslo for å prøve å finne resten av gjengen og de så klart finner meg først pga. den altfor sterke fargen på jakka mi - DA KOSER JEG MEG!!! Og når jeg kommer tilbake til Norge så vil jeg ha det slik igjen... Ikke glem meg, sier jeg... Jeg vil ikke la dere!!
Og for å vite at dere holder dere oppdatert så setter jeg stor pris på kommentarer under bloggene mine!
Over og ut - kaffegrut!
-Songbird
1 kommentar:
Hehe, en minneverdig dag for oss alle.. Spesiellt oss som satt i en iskald minibuss i 2 timer og bare ventet på at Falcken skulle komme og redde oss fra de gale amerikanerene og new yealenderene som hadde en latterkrampe som varte like lenge som 2. verdenskrig.. Jeg tror at Jonathan har lært hvilken bil man fyller bensin på og hvilken som fungerer best på diesel! Kong Harald fikk ikke sett mitt barneglade annsikt denne 17. mai nei... Det får han vente med til neste år, da skal jeg stå klar og vinke glad :D
Jeg vil avslutte denne muntre kommentaren med å minne leserne og skriveren av denne fantastiske bloggen om at jeg aldri kunne glemme hvilken herlig person Melinda er;)
Legg inn en kommentar