Let it rain

Det pøsregnet i dag, fra begynnelse til slutt. Jeg kjøpte varmeruller på target i går, og brukte de på morgenen. Jeg hadde kjempefine krøller, men pga. det dumme regnet varte de ikke lenge:P haha! Uansett, så satt de ikke så godt, så jeg leverte de tilbake i dag... Men noen av jentene sa at jeg burde ha krøller oftere, fordi det så fyldigere ut... Det er jeg enig i.. Spesielt siden jeg ikke har sett en frisør siden jeg var hos Tanya i Juni.. Jeg lengter etter en frisør, men det er ikke så lett å få til.. Jeg vet ikke hvor jeg skal gå, og jeg vil ikke bruke frisøren til vertsfamilien - siden ingen av jentene er særlig fornøyde... Så da prøver jeg å gjøre det beste ut av det jeg har for nå..

I dag ble jeg utfordret. Engelsklærerern min er en raring, i likhet med historielæreren, så har han en sterk personlighet, som kan bli litt (for) interessant til tider... Denne fyren er fransk, og banner og er negativ stort sett hele tida. Han er politisk ukorrekt, og sier ting en lærer ikke burde si litt for ofte.. Han er STERKT i mot religion, og dreiv å baksnakket en jente i klassen til min gruppe pga. hennes tro. Jeg synes ikke det han sa var rettferdig i det hele tatt, så jeg prøvde å diskutere med han. Han så stygt på "hvite protestanter" som dro å skulle fortelle fattige mennesker i Sør-Amerika om "Jesus som skulle gi dem styrke og støtte". Dere har et forferdelig liv, ikke mat ikke klær - men her er Jesus! De vil bare utnytte dem og bruker troen som et våpen, var meningen hans. Jeg sa at det er kanskje sånn noen ganger, men det er bare en side av saken og at du ikke kan skjære alle under en kam. However, jeg synes det er veldig feil av han å si sånn om en annen, spesielt hun - for hun er vennen min. Det var hennes bursdag jeg var i på fredag.

Vi leste en artikkel i denne klassen om idrettskvinner og deres vekt. I USA i alle fall, så har trenere og andre ikke lov å snakke om vekt og slanking med damene på laget, enten det er basket, fotball - hva som helst.. Mens vi vet alltid hva mennene veier... Vi skulle skrive tre spørsmål om teksten, og jeg hadde ikke lest den (som leksa til i dag var). Han spurte meg om et av spørsmålene mine høyt i klassen. Jeg sa: "Is female athletes' weight really that important to us?" Han sa at det var irrelevant og egentlig ikke var temaet.. Noe som er logisk i og med at jeg ikke hadde lest den, haha! Men han vet at jeg er smart og spør meg veldig ofte om min mening...
Jeg vet ikke hva som var poenget hans, men han spurte meg om jeg var gjennomsnittshøyden av jenter i Norge. Da jeg svarte "Nei, jeg er høyere enn gjennomsnittet," sa han glem det... Jeg fortalte han at jeg trodde saken var at i følge "society" skal jenter være små og tynne og derfor feminine, mens menn skal "i følge society" være store og muskuløse og maskuline, og det er derfor vanskelig for kvinner og være det som samfunnet setter som målet og samtidig være idrettskvinner. I teksten sto det om en basketballspiller som var over 192 cm høy, en kvinne... Da sier en av de kjekke gutta fra det Amerikanske football-laget at han syntes det var teit hvilke bilder de hadde, og han sa at han likte alle type jenter, både store og små:P hahaha... Da sa lærern: "Jeg spurte ikke om dine lyster..." Så spør han meg: "Hvilke sporter spiller du?" Jeg svarer: Fotball, vannpolo og volleyball.." Så sier han: "Okey, that's three.. Are you self conscious about your weight?" Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle svare... Hva svarer man til noe sånt foran en klasse på førti stykker... Hva vil folk tenke hvis jeg sier ja? Hva vil folk tenke hvis jeg sier nei? Hvorfor bryr jeg meg hva de tenker, hva mener jeg virkelig? Hadde jeg vært kjappere hadde jeg spurt hvorfor det var relevant, men det gjorde jeg ikke.. Jeg sa at noen ganger, noen ganger ikke... Og at jeg er mer usikker på høyden enn vekta. Jeg skjønte ikke hvorfor han skulle spørre det, men det var en tankevekker. Ofte når jeg er med sånne lave, tynne plankemennesker så tenker jeg ofte at jeg skulle ønske jeg var sånn... Men hvorfor? Hvorfor sammenligner vi oss hele tida? Det er teit...

Da jeg var i Mexico, og jeg var den eneste "jenta" i gruppa, var jeg aldri usikker eller sammenlignet meg med noen. Det var viktigere ting på agendaen, og sånne ting betydde ingenting... Jeg mener, jeg ville jo se så bra ut som mulig.. Jeg brukte sminke selv om jeg var i Mexico på misjonstur, men jeg tenkte aldri over vekt eller sånne dumme, overfladiske ting... Jeg vil tilbake:P haha.. Jeg tror bare det er noe som har påvirket oss siden vi var små, kanskje foreldre som er for opptatt av det, eller TV-programmer eller media som alltid har "perfekt uutseende" og er små figurer av mennesker... Hvorfor skal vi være så opptatt av å se ut på en spesiell måte når ikke engang venner eller en kjæreste eller folk rundt oss bryr seg? For det gjør de ikke! Og hvis noen gjør bryr seg, så er de bare teite.. :P

Når jeg skriver blogg, leser jeg aldri igjennom det jeg skriver etterpå.. Har skjønt at folk mange ganger misforstår det jeg prøver å forklare... Hvis noen er uenige, er det helt greit - men det kan også være at dere har misforstått.. Bli gjerne med på diskusjonen med kommentarer eller lignende :) God natt!