Juletanker...

Ja, nå sitter jeg her og har vel hva man kan kalle "det nærmeste til julesteming" eller "falsk julestemning"... haha! Julemusikk spilles over stereoanlegg i huset (jeg har egne høytalere på mitt rom), "blindsa" på vinduene er trekt for, så jeg kan ikke se ut på de snøtomme gatene... Det er kjølig på rommet, og jeg sitter i en langarma trøye fra mamma og har på meg vinterstøvler:) Så nettopp på bilder fra pappa tatt i Kløversvingen 14, og jeg kan bare lukke øynene og forestille meg at jeg er der... Kjenner akkurat hvor kaldt det er og hvordan det føles å tråkke på snøen når jeg går utenfor huset... Hvordan bilen kjennes når vi prøver å kjøre opp bakken uten å skli.. Det er veldig juleaktig, det skal dere ha! Og... jo, jeg savner vel kanskje snøen litt.. men BARE LITT!!!! Jeg kan ikke tro jeg sier dette... Tingen med snøen er at hadde den bare vært der en liten stund som den er nå, er det supert, men det er så mye annet dritt som følger med.. Slapsevær, for eksempel.. og kald høst og vår... Så på en måte er jeg glad for å slippe.. men men, julestemningen lar vente på seg, hvertfall!

Rett etter skolen dro jeg på audition... Jeg skulle synge Gabriella's Sång! Når jeg sto i gangen og øvde kom noen av de "proffe" kidsa på skolen som er i alle teaterstykkene og bare WOOW!!! Du synger sinnsykt bra, så gøøøy!! Jeg følte jeg hadde bra kontroll når jeg sang igjennom, men så begynte jeg å bli litt nervøs, og plutselig klarte jeg ikke å synge de øverste tonene... Det var som om halsen snørte seg sammen og jeg var hes på toppen!! Da ble jeg bare eeenda mer nervøs!! Akkurat da kaller de meg selvsagt inn!! Jeg kommer inn og smiler og later som jeg har alt under kontroll... Masse folk sitter og ser på (bl.a. Hamzah og Julie).. Jeg begynner å synge og de to første versene går dritbra, så kommer koret som er litt høyere og ingen tone kommer ut... En haltende sur tone presser seg fram og jeg begynner å hoste og sier unnskyld.. prøver å fortsette, men jeg klarer bare ikke å synge tonene!!! Jeg spør om jeg kan komme inn igjen og sånn.. så jeg går ut og drikker vann og prøver å slappe av... Tror problemet var at jeg anstrengte stemmen for mye og presset for hardt eller noe... Men var bare så flaaaut:P

Når jeg kom inn igjen litt senere gikk det bedre, jeg klarte å fullføre, men det var ikke superbra.. jeg vet jeg kan sååååå mye bedre.. Veldig ergerlig, men mest av alt rart! Noe sånt har aaldri skjedd før! Huffameg:P

Så gikk jeg over til en restaurant der vi skulle ha team-dinner med Waterpolo laget:) De ga meg og alle de andre seniorene en rosa wpolo-ball med hilsner på inni et glassbur:D sååå kul, altså!! Var koselig å være litt med de igjen, de er koselige, men jeg merker at jeg ikke er så close med mange av dem!

Etter middagen kjørte vi tilbake til skolen der det skulle være Awards Night i det store teateret. Der skulle alle sportene som er høst-sporter ha utdeling av priser. Det var Girls volleyball, Boys and Girls Waterpolo, Girls Tennis og American Football. Det tok sin tid, skal jeg si deg:) Noen av jentene på fotball-laget mitt var på cross country running, så når jeg møtte dem utenfor merket jeg hvor mye bedre jeg liker dem, og hvor mye mer komfortabel jeg er med dem!! Er bare supert, altså!! Er også morsomt, for jeg fikk en av dem til å tegne en stjerne på underarmen min med sprittusj på lørdag, også har jeg fått noen andre til å fylle inn når den begynner å falne... og SÅÅ mange har trodd den var ekte!! De har spurt: "What does that star mean?" "Melinda, did you get a tattoo?!" osv osv.. er sykt morsomt:) Jeg har så lyst på en akkurat sånn en også:D

love you all!