mandag, august 25, 2008

GRATULERER MED DAGEN, MARLEN!!!



Nå skal jeg fortelle dere en liten historie... Den starta i Tromsø, den 27-28.november 1991, da en liten baby kom på besøk til en enda mindre baby... Hvem visste da at det skulle bli starten på et langt, nært (intimt?), kjærlig og trofast vennskap mellom de to smårollingene? De gikk i samme barnehage, samme kirke, sammen flyttet de mange mange mil sør, de gikk på samme skole, bodde i samme Åsen, dro sammen til Gran Canaria, Mallorca, Lanzarote og Mallorca og hvis noen av dem sleit eller hadde det vondt så trøstet de hverandre. De gikk også på turer oppe i Åsen og snakket om søte småunger som de hadde passet eller andre ting som ingen andre gadd å høre på enn bare de to... De jogget sammen, selv om yngstemann hadde litt mindre inspirasjon, innsatsvilje og kondis enn førstemann... De var faktisk i familie også.. Kanskje derfor de var så like? For mødrene deres var kusiner... De snakket samme dialekt også! Når de reiste steder, ble de tatt for å være søsken. Hvorfor, kunne ingen av de skjønne, var de virkelig så like? Men så, en forferdelig dag, fredag den 13, nei var egentlig onsdag den 13. august, dro den minste langt langt bort sånn at de to bestevenninnene ikke kunne se hverandre på leeenge... Natten før, hadde elsdtemann ligget i sengen og hvisket inn i øret romantiske eventyr fra et sted som het Kos, og den minste hadde fulgt nøye med og synes det var sinnsykt koselig, og skulle ønske hun bare kunne ligge der for alltid....! Etter at den minste (og største) hadde dratt manglet hun noe i livet sitt... Det var et tomrom i hjertet, der bestevenninnen hadde vært, og det gjorde vondt å tenke på at hun ikke hadde henne nært seg hele tiden... Venninnen langt borte i det skumle landet Amerika satt å gråt mens hun skrev eventyret om den elskede venninnen i det vakre landet Norge... Åååå, om hun bare kunne gitt henne en klem, holdt henne tett inntil seg og vært der og feiret 18.års dagen hennes sammens med henne... Det var ingenting venninnen ville mer... Hun tørket tårene før hun fortsatte...

Jeg håper årene videre nå fra du har blitt voksen blir alt du vil det skal være, Marlén.. For nå er du stor, nå er det DU som bestemmer ALT. Hvem du vil være, hva du vil gjøre, alt ligger i dine henner, veiene er mange, og du kan nå velge hvilken du vil gå på og hvem du vil gå den med! En overraskelse er sendt deg i posten for en stund siden, men jeg aaaner ikke når den kommer, og den adressert til deg hos dine foreldre!

Jeg håper du veit at jeg er utrooooooooooolig glad i deg!!! For det er jeg!! Prøvde å ringe deg gang på gang også, men funka ikke.. Håper du i alle fall fikk meldingene.... I LOVE YOU SO MUCH, jeg kan ikke en gang forklare det!! Du er en fantastisk person!! Og jeg savner deg....

Bursdagsønsker om en fantastisk bursdagsfest:D fra Melindaen din <333 Supertremeningbestisser for alltid ;)

5 kommentarer:

Anonym sa...

You guys are lovely<3 and I love you more than anything. Miss u both!!!

Anonym sa...

oioi, nå ble det en del tårer på bursdagen!! men så fint skrevet! Det er så utrolig sant det med at vi gikk turer hjem til åsen og snakket om ting som ingen andre ville høre om som småunger og annet dill! haha.

men... så utrolig koselig. åååh, allikevel .. jeg unner deg så sinnsykt dette året! selv om jeg også teller ned dagene til du kommer hjem. men shhh, det skal du egentlig ikke høre for da får du hjemlengsel! (A)

Anonym sa...

btw, legg ut informasjon om første skoledag!! jeg er kjempespent....<3

Anonym sa...

hmm...marlen e dattra til kem??

Melinda sa...

Hun er dattera til Marion og Peter Wessel!